PSYKISKE PLAGER – En slags forklaring
Mitt dypdykk i eget sinn, som endte opp på Kalnes sykehus 30juni 2024 startet for lenge siden, og har tvunget seg frem.
Dette er en erkjennelse.
Jeg har alltid vært plaget av min duale mentale verden. Jeg har alltid levd på siden av virkeligheten, i en verden som jeg selv har konstruert som barn. Den ligger tett opp mot den verden som de flest mennesker anser for å være den sanne virkeligheten, selv om vi alle lever i vår egen tolkning av omgivelsene.
Min virkelighet skapte jeg som alle barn selv, men min bar preg av mye «eget» arbeid, innesluttet i eget hode (som jeg var) de første leveårene mine. Det er dette jeg har prøvd å ordsette i poesi siden oktober i fjor.
For de som måtte lure, jeg har det fint nå, og sidene dere er innom er et eksperiment jeg jobber med. Titt gjerne litt rundt her også. Har ikke sjekket de selv på noen uker, men de er nok fortsatt aktuelle som utviklende for prosjektet vårt.
Jeg gleder meg til høsten, og til forestillingene vi skal ha i Moss og Fredrikstad.
PROSJKET OPP FRA KJELLERLEMMEN
Vi har en forestilling i Moss 12oktober2024
En enkel forklaring på meg selv
For de som ikke vet det, her kommer en bekjennelse:
Jeg er medlem av MENSA. Jeg sitter sågar i styret i Mensa Østfold. Jeg sier ikke dette for å fremheve meg selv, men for at man lettere skal forstå meg.
For min del er det slitsomt å ha denne kapasiteten jeg har til å tenke. Det er vondt. Jeg overtenker mye, og forstår lite. Eller det vil si, på noen områder er jeg flink, men på de fleste er jeg ikke det.
Jeg har alltid et filter på i sameksistens med andre, et filter som senker hastigheten på tankene mine på vei ut til mottageren. Jeg tenker atskillig fortere enn samtalene gir muligheten til, og farten på samvær og fremskritt i nye erkjennelser gjennom dialog kjeder meg ofte. Det går ikke fort nok. Derfor kjeder det meg ofte å se film og lese bøker også.
Arrogant jævel tenker du kanskje, min virkelighet tenker jeg:)
Når det kommer til overtenkningen, resulterer det ofte i at folk misforstår bakgrunnen for at jeg sier eller gjør ting. Jeg nærmest sier eller gjør ingen ting uten at det er lag av analyser bak. Og når jeg ikke kan nok om hvordan andre tenker og agerer på mitt initiale utgangspunkt (jeg har levd for lenge i utenforskap og mangler nødvendig erfaring), kommer det noen ganger feil ut. Og jeg har lært meg at å begynne å forklare hvordan jeg tenkte ofte bare gjør ting verre.
Så ikke tenk så mye, sier du da kanskje. Ja, gjerne, sier jeg da, men det er vanskelig å ikke tenke.
Dette er en av mine største indre demoner, også denne analysen er et resultat av overtenkningen!
Sånn, det føltes godt å fortelle dette, så kan du jo selv lure på hvilke lag av analyser som ligger bak dette som mest sannsynlig er en idiotisk post å legge ut.
Gode tanker
Det var først i 1996 jeg forsto at det var noe galt her i verden, at det var noe som ikke stemte. Jeg var 25 år, hadde røyka litt marijuana, og mitt unge livs tidligere kriser bombarderte meg med forvirring, angst og tanker om guder og demoner, om eksistens og min egen plass i universet. Vanskelige år fulgte, preget av angst og depresjoner. Det var en vond tid, og jeg ble kraftig medisinert. Medisinert av 1. generasjons antipsykotika. Jeg måtte også avbryte hovedfaget mitt fordi jeg ikke greide å leve livet lenger.
I 2003 slutta jeg på disse medisinene, fullførte studier og startet å jobbe som lærer. Alt så lyst ut inntil 3 september 2003. Jeg gikk inn i en akutt psykose. Jeg hadde etter denne ruserfaringen 7 år tidligere tenkt masse på episoden, og hadde en transcendental opplevelse i nåtid, uten noen form for rusbruk. Jeg dykket inn i en ideverden.
Opplevelsen var så enkel som at jeg dykket inn i en mosedott. Der inne i skogen i Askim fant jeg singulærpunktet evigheten og rommet hviler i. Jeg så fantastiske ting, tiden og rommet eksisterte ikke. Og jeg var for første gang hel.
Og jeg lå i 14 dager på psykiatrisk sykehus, hvorav en uke var på akuttavdelingen.
Årene etter var berikende i livet mitt. Jeg gjorde et dypdykk i hodet mitt, tenkte, funderte og grublet. Meldte meg inn i MENSA, mest for å få bekrefta at jeg hadde kapasiteter til å tenke, for å få en slags selvtillit i det vonde. Jeg forfølges av faen hele veien disse åra. Angstanfall var ikke uvanlig og jeg hadde mange underlige tanker, tanker om universets eksistens og egenart.
Så landet jeg! Jeg gjorde store endringer i livet mitt, og det var et lykketreff at jeg flyttet til Moss (engelsk for mose). Det er nemlig her, nettopp i denne byen jeg landet. Og det er her denne reisen starter på nytt i sin evige runddans. Jeg har funnet en del sannheter, sannheter som jeg bærer, og jeg har valgt å begynne å mene noe om min opplevelse i MOSS (som i mosedotten) . I MOSS opplevde jeg å få et innblikk i denne uroen som rir så mange, og jeg er blitt en kriger for balansens opprettholdelse i den metaforiske verden og byen Moss.
Lyst til å støtte oss Ta kontakt så finner vi ut hvordan disse kaffekrusene blir dine.
De er iallefall gode å drikke av:
